«Å ha bruk for noe man trodde var bortkastet tid» – Thea Drtina

Gikk på Steinerskolen fra 2001 til 2013. Gikk også i steiner barnehage før skolestart. 

Etter skolen:

Studier: Allerede før jeg startet på videregående visste jeg hvilken yrkesvei jeg ville gå. Jeg skulle bli tegnspråktolk.  

Da jeg kom til slutten av siste året på videregående og hadde levert min årsoppgave om nettopp Tegnspråk, var drømmen og veien like klar, det var bare å ta første steget i retningen jeg hadde peilet meg ut.
Den dagen folkehøgskolene åpnet for å motta søknader, sendte jeg søknaden min til Ål folkehøyskole. Ål folkehøgskole er en folkehøgskole for døve, hørselshemmede og hørende elever som ønsker å lære tegnspråk. Alle lærerne var døve, all undervisning foregikk på tegnspråk og alt sosialt skjedde på tegnspråk.

Etter året på folkehøyskole tok jeg neste steg i planen min og søkte meg inn på bachelorprogrammet “tegnspråk og tolking”, ved NTNU i Trondheim. Sommeren 2014 fikk jeg bekreftelse på at jeg kom inn på studiet, så da var det bare pakke sammen tingene mine å flytte opp til Trondheim. Etter 3 år med intensiv jobbing, sto jeg der med en bachelorgrad i Tegnspråk og tolking og var sertifisert tolk. 

Arbeid:
Under studietiden jobbet jeg som ferievikar i en bolig for døvblindfødte på Signo, Andebu. 

Etter fullført utdanning jobbet jeg 2 korte måneder som frilanstolk samtidig som jeg fikk en liten stilling i boligen jeg hadde vært ferievikar ved.
Etter de to månedene fikk jeg jobb ved Tolketjenesten i Vestfold. Der jobbet jeg fra 2017-2019, deretter tok jeg et friår, før jeg kom tilbake til det som nå heter Tolketjenesten i Vestfold & Telemark.

Her jobber jeg i dag som tolk for døve, døvblinde og hørselshemmede. 

Annet: I friåret jeg tok fra mars 2019 til mars 2020, syklet jeg sammen med min samboer fra Norge til Thailand. Målet var å komme oss til Singapore, men korona pandemien satte en stopp for oss og vi var nødt til å dra hjem, rett før målstreken. I det året på sykkelsetet, gjennom 19 land, tilbakela vi ca 20.000 km.

Beste minne fra steinerskolen:

Det er vanskelig å skrive en konkret ting som mitt beste minne, da skolegangen i sin helhet er et så godt minne. Men jeg likte godt tradisjonene som er ved steinerskolen, noe som gir skoleåret en behagelig rytme med faste punkter, som gjentar seg år etter år. Slik som “bli kjent tur” i starten av skoleåret på videregående, feiring av St. Mikael på høsten. lærerne som satte opp skuespillet om juleevangeliet, årsoppgave fremvisning på våren, julemarked- og vårmarked og klasseturen på slutten av året for å nevne noe. 

Det viktigste jeg lærte:

Det er veldig vanskelig å svare på, men jeg kan heller svare på noe jeg ikke ble spurt om. 

“Noe jeg lærte, som jeg aldri trodde jeg kom til å få bruk for”. 

Jeg lurer på hvor mange ganger opp gjennom skolegangen min jeg har stått i en Eurytmi time og tenkt: “dette kommer jeg aldri til å få bruk for”. Når jeg ser tilbake på det nå, tror jeg at det jeg lærte i eurytmi timene er det jeg bruker mest i arbeidshverdagen min. Når man oversetter til og fra et visuelt språk, slik som tegnspråk er – må man være bevisst på hvordan man står, hvor man står i rommet, kroppsholdningen sin, hvordan man kan vinkle overkroppen sin fra venstre til høyre og hvordan denne lille endringen faktisk kan bety noe for en mottaker eller et publikum. Eurytmi har også gitt meg kunnskap når det kommer til å speile andre mennesker sine bevegelser og hvordan man kan uttrykke følelser gjennom en bevegelse. I tillegg har faget gitt meg god kroppskontroll og koordinasjon. 

På mange måter er det en viktig lærdom, å ikke ta kunnskap og erfaringer for gitt. Plutselig en vakker dag har man bruk for noe man trodde var bortkastet tid å lære seg.