Der estetiske fag tas på alvor
En av grunnpilarene i Steinerskolen er at vi skal ha en god balanse mellom teoretiske, kunstneriske og praktiske fag på alle klassetrinn.
Hele mennesket må med
Vi har mange uttrykk som går igjen når vi skal beskrive steinerpedagogikken. Kanskje noen vil kalle det for «klisjeer», slike som «oppdragelse til frihet» eller «undervise hele mennesket». Men hvis man tar det siste på alvor, er det vel nettopp derfor vi har en så bred allmennfaglig skole. Skal vi virkelig undervise hele mennesket, må vi ikke bare ha tradisjonelle kunnskapsfag som man kan prøves i. Man må også utfordre følelsene og pleie dem gjennom poesi, kunst og bevegelse, og vi må trene viljen gjennom harde materialer som metall, stein og tre.
«Vi må synge og spille, danse og tegne, male og modellere, og vi må dyrke og utvikle den gode samtalen.»
Alt dette kan ikke måles i en vanlig karakterskala. Man må ha en stor tillit til at det vi gjør på ett alderstrinn, vil først få sin blomstring mange år senere. Ja, kanskje langt senere enn skoletiden.
Alle trenger kunst og håndverk
Det er en vanlig misoppfattelse at de som går på Steinerskolen gjerne blir kunstnere. Vi utdanner ikke kunstnere. Vi har ikke kunst og håndverk som yrkesutdannelse. Derimot mener vi at alle mennesker trenger kunst og håndverk i sin utvikling. I tidligere tider var det mye vanligere å gjøre noe med hendene eller synge for barna, lese for dem og fortelle eventyr. Det hørte til all menneskelig oppdragelse. Det er det ofte ikke tid til i dag, men det må ikke bli borte av den grunn! Bildene fra eventyrene trenger vi i hele vår menneskelige utvikling. De kan komme godt med når man skal forstå denne verden senere i livet.
Å synge i kor er godt for pusten, har vi lært i det siste gjennom media. Å lytte er like viktig som å uttrykke seg i en samtale. Å bevege seg gir fleksibilitet og sikkerhet i rommet. Poesien og musikken skaper indre rom som kan trenges for å få ro og ettertanke…Slik kan man fortsette. Som forfatteren Kurt Vonnegut sier:
«Ved å utøve kunst, utvider man seg og blir bedre kjent med seg selv.»
Det er derfor en misforståelse at bare de som skal bli kunstnere og håndverkere trenger disse fagene. Det er heller de som IKKE skal bli kunstnere som trenger kunst. Noen ganger virker det som om det bare er oss i Steinerskolen som tenker slik, men jeg er overbevist om at hvis man tenker litt nøyere etter, vil alle kunne se poenget.
«Spørsmålet er da: hvorfor tar ikke skolepolitikerne det på alvor? Jeg tror jeg vet svaret: effektivitet og produksjon. Men jeg tror det er et feilspor.»
Jeg er redd for at man sliter ut de unge for tidlig med for stort press. Det blir ikke tid til det som trengs mellom måltidene, nemlig fordøyelse og pusterom. Jeg er også redd for at dette samfunnet blir tørt og snevert, kjedelig og for effektivt. Det ser vi allerede på flukten ut av virkeligheten, hangen til å gå inn i andre tidsaldere og «leve ved siden av».