Juliane Herzog har «troen på individet, uansett bakgrunn og utfordringer».
Gikk på Steinerskolen fra 1990 til 2002
Etter skolen:
Rett etter skolen var jeg usikker på hva jeg ville videre, så jeg startet å jobbe. Jeg jobbet to år i kafé- og utelivsbransjen i Tønsberg. I denne tiden reiste jeg også på en lang tur alene til Thailand, Kambodjsa og Vietnam i 4 måneder. Denne reisen ga meg en vanvittig mestringsfølelse og en opplevelse av å kunne reise alene hvor som helst i verden.
Studier:
Kreagent, ettårig teambuildingskole med prosjektutvikling, ledelse, kreativitet o.l.
Høyskolen i Oslo, bachelor i velferdsfag, Velferdsviter.
Arbeid:
Når studietiden var ferdig gikk jeg rett over i jobb på sosialkontoret/NAV i bydel Nordre Aker i Oslo. Her ble jeg kastet ut i alt som var skummelt, samt håndtering av ulike vanskelige situasjoner og aggressive brukere. Jeg sto mye i front, men fikk fort annet ansvar også og gikk over til å ha ansvar for en arbeidssøker gruppe og kommunale boliger. Vi flyttet til Tønsberg i 2014 og der fikk jeg jobb i Nav Tønsberg. Her jobbet jeg først som saksbehandler. Jeg hadde fått et brennende engasjement for det boligsosiale arbeidet gjennom min jobb i Oslo. Etter hvert overtalt jeg kontoret til å ha en ansatt som skulle ha ansvar for personer i midlertidig bolig og det boligsosiale arbeidet i NAV. Det ansvaret fikk jeg. Jeg hadde et ønske om å jobbe mer helhetlig med boligsosiale spørsmål, uten for strenge rammer og med mer tid til individene. Det fikk jeg mulighet til når det åpnet seg en stilling som fagkonsulent i Kirkens Bymisjon i Vestfold, Bo-team.
I dag arbeider jeg: i Kirkens Bymisjon, som tiltaksleder for boligsosialt arbeid. Her har jeg vært i 7 år.
Beste minne fra Steinerskolen:
Det er mange gode minner fra Steinerskolen. Alt fra ovnspannekaka på SFO til utrolig engasjerte og dyktige lærere. Men mine aller beste minner er nok fra alle de fine klasseturene og praksis periodene vi hadde på skolen. Et godt minne er også følelsen av å gå inn i skolegården. Det var trygt, vakkert og fargerikt. Den samme følelsen får jeg når jeg går inn der i dag.
Det viktigste jeg har lært:
Troen på å forme min egen fremtid gjennom egen drivkraft. At det er lov å tenke utenfor boksen, mene sterkt, samt at man ofte kommer langt ved å følge det man tror på og brenner for. Jeg har alltid ønsket å arbeide med folk ogsamfunnsutfordringer, noe jeg gjør i dag. Jeg tror at Steinerskolen har vært med på å gi meg en solid kjerne som gjør at jeg har et sterkt engasjement i mitt arbeid og har troen påindividet, uansett bakgrunn og utfordringer. Jeg ble også overrasket over hvor godt forberedt jeg var på videre utdanning på Høyskolen, uten at jeg var klar over det selv på forhånd. Både formen på prøvene, hovedfag og årsoppgaven har store likhetstrekk med det en møter på høyere utdanning.