Gode relasjoner og mye latter: Kristin Kornberg

Gikk på Steinerskolen fra Steinerbarnehagen i år 2000/1. klasse 2001 til 3. vgs. 2013. Hoppet av og begynte på Tjøme Ungdomskole i begynnelsen av 8. klasse fordi jeg som 14-åring tenkte det var mer kult, men kom meg tilbake på plass igjen etter et halvår. Er og forblir evig «Steiner-kid».

Etter skolen:

Studier: Bachelor of Science with Major in Textile Technology, specialization Textile Product Development – The Swedish School of Textiles

Arbeid: Servitør i flere år ved siden av studier, Design-og Produksjons intern, Design- og produksjonsassistent, Junior Production manager.

Annet:

I dag arbeider jeg: som Production Manager & Sustainability Coordinator for det norske klesmerket Fall Winter Spring Summer i Oslo.

Beste minne fra steinerskolen: Her er det mye å ta av – husker varmt samlingene når vi sang i kor i harmoni, latteren når vi så skuespillet som lærerne satte opp rundt juletider, utrolig gode forelesninger i hovedfagsperioder, sene leksekvelder den siste torsdagen av en hovedfagsperiode (som gjerne strakk seg til to-tre timer før den siste prøven). Ikke minst klasseturene – både de kun med klassen, men også de med høystadiet på starten av skoleåret. Nye vennskap og ofte uventede vennskap oppstod, og man lærte hverandre å kjenne på en ny måte. Og vi fant selvsagt på en del sprell og moro.

Men jeg har et helt spesielt minne som jeg kan takke Steinerskolen for – årsoppgaven.

Jeg husker jeg stod alene på busstoppet, rett etter foredraget om årsoppgaven – alt var levert. Det var noe mer enn en god mestringsfølelse. Å bruke et år på å skrive om hva man vil, fordype seg, få støtte, dra på studiereise, engasjere seg og til slutt få arbeidet evaluert av en (for meg) betydningsfull sensor. Årsoppgaven min var ganske omfattende, og det var mange kvelder der jeg rev meg i håret og dunket hodet i bordet. Men resultatet ble veldig bra og det var meningsfullt. Jeg hadde staket ut en kurs og holdt den.

I det øyeblikket på busstoppet fikk jeg troen på meg selv. Den følelsen på busstoppet glemmer jeg aldri.

Det viktigste jeg lærte: Hvor viktig gode og personlige relasjoner er. Å omgi seg i et miljø med mennesker som lar en være seg selv, som lar en vokse og utvikle seg, som lar deg prøve og feile og prøve og vinne. Å holde tilbake fordommer og oftest bli positivt overrasket over andre mennesker. Å tenke selv. Det var derfor jeg kom tilbake i 8. klasse og det er derfor jeg er og forblir en evig «Steiner-kid».