Månedens elev September: Bendik Walderhaug

Gikk på Steinerskolen fra 1997 til 2009

Etter skolen:

Studier:

Jeg begynte på statsvitenskap på Universitetet i Oslo rett etter videregående, og hadde noen litt nomadiske år på Blindern, blant annet med russisk språk og mange frie emner, før jeg fullførte bachelorgraden i statsvitenskap. I studietiden bodde jeg i kollektiv med blant andre Jonas og Ruben fra klassen på Steinerskolen.

Arbeid:

Etter endte studier jobbet jeg ett år som portør ved Oslo Universitetssykehus for å tjene penger og leve livet. Parallelt med studier arbeidet jeg som fundraiser i Amnesty International, og det ble springbrettet til min første jobb som teamleder & coach for telefonambassadører i UNICEF. Etter 3 år i UNICEF hadde jeg et kort engasjement i Miljøpartiet de Grønne der jeg arbeidet med events og kommunikasjon i valgåret 2017. I september 2017 begynte jeg å jobbe i et lite oppstartsselskap som heter Too Good To Go – en app som bidrar til å redusere matsvinn fra matindustrien gjennom å koble spisesteder direkte med engasjerte forbrukere.

Annet:

Jeg har alltid brukt mesteparten av min fritid på musikk. Tidligere hadde jeg og steinerkompis (og nå lærer) Simon flere pop-prosjekter sammen, og jeg har sunget 8 år i Den norske Studentersangforening, Universitetet i Oslos mannskor. I dag spiller jeg i hip-hop-bandet Sinsenfist, og driver plateselskapet Oppikaaken Productionz sammen med to kompiser. Jeg bor på Grünerløkka i Oslo sammen med samboer og datter på 1 år.

I dag arbeider jeg:

Som salgssjef i Too Good To Go. Leder et team på 6 forretningsutviklere som støtter og veileder bedrifter over hele landet i å ta grep for å redusere matsvinnet sitt. Matsvinn er for øvrig et av de største miljø- og solidaritetsproblemene vi har i verden, ettersom 800 millioner mennesker sulter mens vi i den industrialiserte delen av verden kaster ¼ av all mat som produseres. Det er en urettferdighet vi er nødt til å få bukt med, og derfor meningsfylt arbeid for meg.

Beste minne fra steinerskolen: Utallige minner fra magi og mystikk på barneskolen, men det sterkeste jeg sitter igjen med er følelsen av hvordan den tolvårige reisen gjennom skolen ble konkludert den siste våren på videregående. Det var en sterk følelse av at ringen var sluttet.

Det viktigste jeg lærte:

Tålmodighet, at prosess er like viktig som resultat, at man kan slå seg til ro med ikke å forstå alt. Jeg tror også jeg lærte å ønske annerledeshet velkommen med nysgjerrighet og begeistring.

I tillegg er det verdifullt å ha så mange trofeer fra egen produksjon – lysestaker i smijern og anatomisk perfekte sløyd-egg. Folk man møter senere i livet tror jo ikke sine egne øyne.