Realfag

Skolen tilbyr ikke en full realfagslinje, men vi tilbyr fordypning tilsvarende matematikk R2, fysikk 1 og biologi 1 – med forbehold om tilstrekkelig antall påmeldte. Formål og perspektiv for disse fagene står i steinerskolens offentlig godkjente læreplan for studiespesialisering, gjengitt nedenfor.

Matematikk 2 (140 timer, tilsvarende R1) / Matematikk 3 (280 timer, tilsvarende R2)

Arbeidet med matematikk styrker og strukturerer tenkningen, slik at forestillingene gjøres levende, det gjør tankearbeidet til en aktiv kraft, og styrker evnen til å utvikle brukbare ideer og begreper samt oppdage matematiske mønstre og regler. Geometrien kan understøtte utvikling av billeddannelsen, så den blir levende og bevegelig. Arbeid med forskjellige tilnærminger til geometri, euklidsk, analytisk og projektiv, styrker forestillingsevnen og gir impulser til å kunne se verden og matematikken på nye måter. Arbeid med problemløsning, analyse, logisk resonnement og metodiske spørsmål styrker den tankemessige arbeidsevnen. Elevene kan øve evnen til å oppdage ideer ved å se mønstre, proporsjoner og tallmessige og begrepsmessige sammenhenger. Arbeidet med å utvikle disse dannelsesmålene går parallelt med arbeidet med å tilegne seg den øvrige kompetanse i faget når elevene arbeider med egnede emner innen matematikk. Arbeidet i matematikk kan også beskrives som problemløsningsorientert. Utgangspunktet er konkrete og realistiske oppgaver og begrepsdannelsen skjer gjennom en tankemessig avklaring og abstrahering som samtidig er en objektiveringsprosess. Øvingen er her sentral og evnen til å bevege seg i sikre, metodiske steg på veien fra problem til løsning. Matematikk er et viktig redskapsfag for å kunne strukturere og bearbeide problemstillinger innen alle de tverrfaglige elementene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. Problemstillinger fra disse områdene tas inn i undervisningen for å vise matematikkens kraft som strukturerende element og analytisk redskap. I matematikk øver man blant annet den logiske og analytiske tenkningen. Dette har åpenbare positive effekter på livet man lever da man kan anvende lignende strukturer i alt fra praktisk planlegging til å utøve kritisk tenkning og sile ut relevant fra irrelevant informasjon tilgjengelig i sosiale medier og nyheter. Dette fører til økt livsmestring. Ved å gjennomføre og vurdere egne statistiske undersøkelser kan elevene få øynene opp for at det samme tallmaterialet kan framstilles på flere forskjellige måter. Opplevelsen av betydningen av framstillingsformen gir ny innsikt i den kritiske tenkning som kreves som medborger i et moderne demokrati. Verden rundt oss er i kontinuerlig endring på store og små tidsskalaer.  Ulike fenomener i naturen henger sammen på en kompleks måte og for eksempel når mennesker bidrar med økt utslipp, kan delsystemer kommet ut av balanse og løpe løpsk. Derfor er derivasjon et relevant tema for bærekraftig utvikling da vi kan kvantifisere endringen og innføre stabiliserende tiltak deretter.

Fysikk 1 (140 timer)

Menneskene har alltid undret seg over naturen og vært opptatt av å erkjenne den. Gjennom eksperimenter, iakttagelser og tenkning utvikler fysikerne stadig dypere erkjennelse av den døde natur rundt oss og finner grunnleggende prinsipper og lover som gir sammenheng i naturfenomenene. Programfaget fysikk skal bidra til å skjerpe iakttagelsen for naturfenomener og til å utvikle forståelse av natur, teknologi og fenomener i dagliglivet. Det gir grunnlag for å bruke fagkunnskap i ulike sammenhenger, fra praktiske situasjoner i hverdagen til avgjørelser som påvirker samfunnsliv, natur og miljø. Programfaget fysikk gir innføring i fysikkens begreper, symboler og språk, og knytter teori og beregninger til observasjoner og praktisk laboratoriearbeid. Programfaget skal bidra til å vise fysikkfagets bruk av matematikk og hvordan matematikken brukes til å uttrykke lovmessigheter og til å modellere virkeligheten. I tillegg skal programfaget gi innsikt i at fysikk er en del av kulturarven, og at faget må ses i et historisk perspektiv.

Programfaget fysikk skal bidra til å øve opp kritisk holdning til undersøkelser og påstander og gi trening i å argumentere for løsninger på fysikkfaglige problemstillinger. Slik skal opplæringen styrke den enkeltes evne til å skille mellom vitenskapelig basert kunnskap og kunnskap som ikke er basert på vitenskapelige metoder. Slike ferdigheter gir også elevene mulighet til å treffe bedre valg i sitt eget liv i møte med påstander innen markedsføring, reklame og andre kanaler, både på nett og i den virkelige verden. Kunnskaper i fysikk gir innsikt i argumentasjon, slik at elevene kan bidra til at naturvitenskapelige argumenter blir forstått i samfunnsdebatten. Programfaget skal gi forståelse av fysikkfaglige problemstillinger og av prosesser som fører til økt innsikt, og dermed danne grunnlag for flere studier i høyere utdanning og for livslang læring. Programfaget fysikk skal på den måten fremme innovasjon og utvikling. Innsikt i fysiske prinsipper kan bidra til forståelse av utfordringer for samfunnet og utvikling av teknologi som kan gi løsninger på utfordringer som samfunnet står overfor, for eksempel klimasituasjonen og hvordan vi kan møte framtidens behov for bærekraftig energi. Samtidig skal opplæringen legge vekt på de allmenndannende sidene ved fysikkfaget og må derfor legge vekt på utarbeidelsen av modeller og en drøftelse av deres begrensninger i forhold til en erkjennelse av virkeligheten.

Biologi 2 (140 timer)

Mennesket er en del av naturen, og har et behov for å forstå den. Biologisk kunnskap inkluderer alt fra det forunderlige som skjer på mikronivå i det indre av cellene, til biologisk mangfold, evolusjon, samspillet mellom biotiske og abiotiske systemer på jordkloden og respekt for disse. Biologi som fagfelt er i stadig utvikling og opplæringen skal inkludere et historisk perspektiv. Biologifaget legger til rette for tenkemåter og praksiser som gir anledning til praktisk og utforskende arbeid og stimulerer til refleksjon og utforskertrang. Elevene skal gjennom opplæringen få egne naturopplevelser, kunnskap om blant annet naturens egenverdi og som støtter helse og livsmestring.

Biologifaget skal både øve opp evnen til å fokusere på detaljer og til å bygge opp en helhetlig forståelse om livsprosessene. Det skal gis et grunnlag for å bruke biologisk fagkunnskap etisk, i kontekstavhengige sammenhenger. Programfaget legger vekt på elevens deltagelse i observasjoner, diskusjon, kritisk vurdering og begrunnelser av konklusjoner. Programfaget skal gjøre bruk av naturen som læringsarena og på den måten legge til rette for glede, undring og respekt for naturen. Vekselvirkningen mellom egne opplevelser og begrepsdanning fra felt og laboratorium, praktiske ferdigheter og teoretiske kunnskaper er grunnleggende for å utvikle en selvstendig tenkning i faget. Opplæringen skal legge til rette for at disse perspektivene blir ivaretatt i programfaget. Kompetanse i biologi danner grunnlag for videre studier og arbeid med blant annet utdanning, forskning, forvaltning, helsearbeid og næringsutvikling.

I biologifaget handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om at elevene får kompetanse til å gjøre kunnskapsbaserte valg knyttet til egen helse. Det handler også om kunnskap om hvordan sykdommer og helseutfordringer kan forebygges og behandles. Elevene skal også få en forståelse om at naturen og naturopplevelser har en betydning for folkehelsen. Det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling i biologi handler om å gi elevene innsikt i ulike miljøutfordringer, og hvordan disse påvirker organismer og økosystemer. Dette omfatter også konsekvensene dette får for en bærekraftig forvaltning, og etiske dilemmaer dette medfører i bærekraftsperspektiv.